Hva sier forskningen om Norges havbruksnæring?

Havbruksnæringen er opptatt av bærekraft og miljøansvar viser forskningen finansiert av Forskningsrådet, publisert på MDPI.

Forskningsrådet er sertifisert som Miljøfyrtårn.

Bli mer kjent med Miljøsertifisering og digitalt styringsverktøy

Aldri før har forskning vært viktigere enn nå. Norge og verden står overfor store utfordringer innen områder som klima, miljø, helse, velferd og økonomisk omstilling – utfordringer som kun kan møtes gjennom økt kunnskap.

I 2023 markerte vi 30 år med ett samlet forskningsråd i Norge. I løpet av disse tre tiårene har det blitt jobbet mye for å fremme den beste forskningen og innovasjonen. Målet til Forskningsrådet er å bidra til et samfunn der forskning ikke bare blir utviklet og anvendt, men også delt. På denne måten spiller de en aktiv rolle i omstillingen mot et mer bærekraftig samfunn.

Forskning og innovasjon er essensielle drivkrefter for å fremme en bærekraftig utvikling i den norske havbruksnæringen. For at dette skal være mulig, er det viktig at regelverket skaper de rette insentivene for slike aktiviteter.

Porteføljestyret for Hav i Forskningsrådet har en sentral rolle i å støtte forskning og innovasjon som fremmer verdiskaping innen den norske maritime industrien, fiskeri og havbruk. I tillegg fokuserer de på forskning som kan bidra til et bedre havmiljø og mer effektiv havforvaltning.

«Norge er i dag verdens ledende produsent og eksport av laks og ørret, og har også en viktig posisjon som global leverandør av kunnskap, teknologi, og utstyr til havbruk.

Det er regjeringens visjon at Norge skal være verdens fremste sjømatindustri, og havbruk er sentralt i norsk sjømatpolitikk.

Statens og næringens vilje og evne til å satse på forskning har vært avgjørende for dagens havbruk i Norge. Norske havbruksforskere er blant de fremste i verden, og forskningsmiljøer har en sterk og tydelig internasjonal posisjon.

Norge står derfor faglig godt rustet til å utnytte de store ommersielle, samfunnsmessige og forskningsmessige
mulighetene innenfor havbruk.»

Forskningsrådet – Invisteringsplan 2023-2025

.

Forskning i havbruksnæringen – Multidisciplinary Digital Publishing Institute

Varmere verdenshav vil påvirke havbruksnæringen i mange år framover. De som arbeider med fisk i havet opplever allerede hvordan klimaendringene, og de biologiske følgende av disse endringene påvirker oss.

MDPI (Multidisciplinary Digital Publishing Institute) er en pioner innen vitenskapelig publisering med åpen tilgang, og har støttet akademiske miljøer siden 1996.

I 2021 feirte MDPI 25 år med tjenester for forskere over hele verden.

Bærekraft har alltid vært kjernen i MDPIs verdier, og er medlem av FNs Global Compact for å støtte bedriftens bærekraft.

Bli mer kjent med MDPI

Sjømat fra havbruk utgjør en fremtidsrettet del av norsk matproduksjon og eksport. 

Det har blitt forsket på hvor sterkt fokus havbruksnæringen har på miljømessig bærekraft.

I forskningen ble havbruksnæringen sammenlignet med bedrifter i andre næringer, som blant annet produksjonsindustrien, konsulent – finans – og forsikringsbransjen, reiselivs- og kulturnæringen. Resultatene viste at bedrifter i akvakulturnæringen vektlegger miljømessig bærekraft mer enn de i andre næringer gjør. På samme måte vektlegger bedrifter i havbruksnæringen sosial bærekraft mer enn de i de andre næringene, men forskjellen er mindre markert.

Bedrifter i havbruksnæringen har relativt stor vekt på miljømessig og sosial bærekraft, noe som kan skyldes næringens miljøutfordringer.

Regjeringen`s havbruksstrategi med tittelen «Et hav av muligheter» ble lansert 06.07.2021.

Den skal sette kursen for Norges havbruksnæring de neste 10-15 årene.

Målet for regjeringens havbruksstrategien er å legge til rette for ny bærekraftig vekst og vise retning for en av Norges viktigste næringer.

Forskning, innovasjon og utvikling er et grunnleggende satsingsområde fremover. 

Det vil bli satset på digitalisering og og deling av data.

 

Fiskeri – og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering

FHF (Fiskeri – og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering)  forvalter næringens felles invisteringer i forskning og utvikling.

Som statlig AS er FHF underlagt forvaltningslov og offentlighetslov noe som sikrer dokumentasjon og åpenhet rundt FHFs vurderinger, prioriteringer og aktiviteter, og det sikrer offentligheten innsynsrett.

FHF har organisert havbruksinnsatsen på fem hovedområder:

• Fiskehelse og fiskevelferd 
• Havbruk og miljø
• Fôr og fôrressurser
• Rammebetingelser

I 2024 er det to felter som er utpekt som særlig strategisk satsinger og prioriteringer:

• Økt fokus på implementering av resultater
• Nye krav om bærekraftrapportering i sjømatnæringen.

Noen av bidragene for økt miljømessig bærekraft i norsk havbruksnæringer er «Havbruk og Mijø» :

• Prioriteringer Lakselus
• Priioriteringer Miljødokumentasjon
• Prioriteringer Rømming og Genetisk Interaksjon

 

FNs Bærekraftsmål

FN ble grunnlagt i 1945 med hovedmål å unngå krig i fremtiden

Den signerte FN-pakten beskriver hvordan man skal arbeide for å sikre fred mellom stater, jevne ut økonomiske og sosiale forskjeller i verden og sikre alle mennesker de samme rettighetene.

FNs bærekraftsmål gjelder alle land i hele verden, både rike og fattige.

Målene har stor innvirkning på norsk politikk – både i kommuner og lokalsamfunn og nasjonalt.

En viktig prioritering i FN i dag er arbeidet for å bekjempe klimaendringene.

Organisasjonene har vært en viktig plattform for stater til å forhandle klimaavtaler.

Om FN`s klimapanel

FNs klimapanel IPCC består av forskere fra hele verden som skriver rapporter som gir grunnlag for mye av klimadebattene og klimapolitikken som blir ført internasjonalt.

Bærekraftig utvikling er et globalt begrep og FN står i sentrum for planlegging og gjennomføring av tiltak.

FNs 2030-agenda består av 17 mål og 169 delmål og handler om å oppnå bærekraftig utvikling gjennom tre hovedområder:

• Økonomi
• Sosiale forhold
• Kima og Miljø

Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

FN er viktig for Norge, og «Havretten» er et eksempel på regler som har gjordt og gjør FN viktig for Norge.

Havrettskonvensjonen sørger for at det fins felles regler for bruk av havet, og at det jobbes med bærekraft og miljøansvar i havbruksnæringen.

Etter hvert som stater begynte å gjøre krav på ressursene i og under havet, ble det nødvendig å etablere noen skriftlige regler for hvem som kunne gjøre hva.

Havrettskonvensjonen inneholder de viktigste av disse reglene.

For å kunne oppnå målet og vekst om bærekraft og miljøansvar i havbruksnæringen vil regjeringen legge til rette for at havbruksnæringen:

1. Ivaretar god fiskehelse og fiskevelferd
2. Produserer bærekraftig sjømat med lavt klima- og miljøavtrykk
3. Produserer sunn og trygg sjømat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser
4. Har god tilgang til markedene der produktet er konkurransedyktig, og kan dokumentere at norsk sjømat tilfredsstiller kravene til bl.a. mattrygghet, bærekraftig produksjon og fiskehelse og -velferd
5. Bidrar til gode og lønnsomme arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs hele kysten og inntekter til fellesskapet

Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030

Bærekraftsmålene har sine røtter i Brundtlandkommisjonens rapport «Our Common Future» fra 1987 der begrepet bærekraftig utvikling ble lansert.

 

Som verdens største oppdrettsprodusent og eksportør av atlantisk laks og regnbueørret har Norge en viktig rolle som produsent av bærekraftig mat globalt

Fremtidig vekst i havøkonomien fordrer at vi klarer å høste ressursene på en bærekraftig måte og at vi ser havet i et helhetlig perspektiv.  

Norge er i dag en verdensledende aktør innen petroleum, marine og maritime næringer.

Vår kystlinje er en av verdens lengste, og vi råder over havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt landareal.

Vi rangerer i 2021 som verdens nest største eksportør av fisk og sjømat.

Norge er også helt i front når det gjelder havforskning og ansvarlig forvaltning av havets ressurser.

 

 

Stadig flere norske oppdrettsvirksomheter velger å sertifisere seg.

Oppdrettsselskaper må oppfylle en rekke krav i de ulike standardene for å kunne bli sertifisert.

Flere av våre kunder jobber for å ASC -sertifisere sine anlegg, mange av anleggene er allerede sertifiserte og det jobbes systematisk med tiltak og rutiner knyttet til fiskevelferd.

Det finnes flere sertifiseringsordinger som er gjeldende for havbruk.

Mange av havbruksselskapenes kunder setter krav til at fisken de kjøper skal være sertifisert etter visse standarder.

Noen av de mest kjente standardene:

The GLOBALG.A.P. Aquaculture Standard

Global G.A.P. Aquaculture Standards fokus er å sikre trygg og sporbar sjømat til forbrukeren.

Sertifiseringsordning er for landbruk, husdyrhold og akvakultur.

Standarden for akvakultur har kriterier innen miljø og økologi, fiskevelferd, matsikkerhet og arbeidernes helse og sikkerhet. 

Det er foreløpig frivillig om en bedrift ønsker å gjennomføre GlobalG.A.P. -standarden, men sertifiseringen viser at bedriften verdsetter og støtter bærekraftig oppdrett utover de offisielle forskriftene.

• Lovlig etterlevelse
• Matsikkerhet
• Arbeidernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen
• GLOBALG.AP risikovurdering på sosial praksis (GRASP)
• Dyrevelferd
• Miljø og økologisk omsorg

For at produkter skal være kvalifisert for GGN-merket, må hvert medlem i leverandørkjeden ha den relevante sertifiseringen og/eller nivået på vurderingssamsvar.

ASC-sertifikat dokumenterer bedriftens ansvar for bærekraftig havbruk som oppfyller lovkrav.

ASC står for Aquaculture Stewardship Council, et sertifiseringsprogram for ansvarlig havbruk. Den omhandler viktige prinsipper for bærekraftig drift som ble grunnlagt i 2009 av Verdens Naturfond (WWF) og IDH Sustainable Trade Initiative.

Aquaculture Stewardship Council (ASC) er en uavhengig, internasjonal ideell organisasjon, som driver et tredjeparts sertifiserings – og merkingsprogram for akvakultur over hele verden.

ASC-standardene fokuserer både på miljømessig og sosial påvirkning av oppdrett.

• Miljømessig

Anlegget må vise at de aktivt minimerer påvirkningen på det omkringliggende naturmiljøet. Dette omfatter nøye forvaltning av fiskehelsen og ressursene.

• Sosialt

Anlegget skal være en god og samvittighetsfull nabo som betyr:

• å drifte på en sosialt ansvarlig måte
• ta vare på sine ansatte 
• samarbeide med lokalsamfunnet

Best Aquaculture Practices

Best Aquaculture Practices (BAP) er en sertifiseringsstandard for sjømat utviklet av Global Aquaculture Alliance (GAA), og er det eneste sjømatspesifikke sertifiseringsprogrammet som er i stand til å sertifisere hvert trinn i produksjonskjeden og dekke hele akvakulturproduksjon`s kjeden.

Prosessen starter med settefiskanlegg og ender i et prosessanlegg hvor det klargjøres for levering til kunder.

Sertifiseringsprogrammet tar for seg de fire nøkkelområdene:

• miljø
• sosialt ansvar
• mattrygghet
• dyrehelse

Nyttige linker:

The GLOBALG.A.P.

Aquaculture Stewardship Council (ASC)

Best Aquaculture Practices (BAP)

Bærekraft og ESG ( Environmental, Social, Governance) er for mange godt forankret og integrert i forretningsstrategien

De 3 Pèr:

• Environmental
• Social
• Social, Governance

På norsk oversettes de 3 Per til Miljø, Sosiale /Forretningsetiske forhold og selskapsstyring.

Bærekraft har blitt et sentralt tema for investorer når de vurderer potensielle investeringer.

Ofte blir ESG kalt bærekraftighet som handler om hvordan et selskaps produkter og tjenester bidrar til bærekraftig utvikling. 

Gode miljø-, sosial- og styringsprinsipper (ESG) er nøkkelfaktorer for aktiviteter i bedrifter og knyttes til arbeidet til FNs bærekraftsmål.

Selskaper som er gode på ESG har større forutsetninger for å lykkes i fremtiden.

Filter og filterløsninger