AI TEKNOLOGI OG TUNNELSIKKERHET

På tvers av bransjer gir AI (Artificial Intelligence) enestående fordeler til bedrifter. Stadig flere virksomheter tar i bruk nye, avanserte tjenester som benytter kunstig intelligens(KI/AI).

Regjeringen satte av sommeren 2023 til økt forskningsinnsats på kunstig intelligens, og digitale teknologier med minst én milliard kroner de neste fem årene. 

Midlene skal bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den skal også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier, og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.

KI-milliarden brukes på å opprette fire til seks forskningssentre for kunstig intelligens.

Bruken av KI er økende, men likevel er det kun 24 prosent av norske virksomheter som har tatt i bruk kunstig intelligens. 

Det viser en ny undersøkelse utført av Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) på vegne av NHO, Abelia, Finans Norge og Nelfo.

AI kan også bidra med løsninger som gir en mer effektiv utnyttelse av andre ressurser utover arbeidskrafen. Noe som også er helt sentralt for en mer bærekraftig utvikling i samfunnet.

Undersøkelsen viser blant annet at virksomheter som har begynt å bruke AI tenker strategisk rundt bruken. Ca. 50 % har, eller er i gang med å utvikle en strategi for bruk av AI.

Kunstig intelligens i Norge – Spørreundersøkelse SØA2023

 

Tunnelsikringer via kunstig intelligens

Statens vegvesen er for mange synonymt med drift av veinettet, trafikkstasjoner, skilt eller asfalt.

Vegvesenet har de siste årene opparbeidet seg et betydelig IT-miljø, og satser på fremtidens teknologi. 

Teknologisatsing i Statens vegvesen

Tunnelsikring via kunstig intelligens kan spille en viktig og sentral rolle i å opprettholde sikkerheten og effektiviteten i tunneltrafikken Bruken av kunstig intelligens for hendelsesvarsling i tunnel gir imponerende treffsikkerhet. Det viser pilotprosjektet «AI for forbedring av AID systemer» hos Statens vegvesen fra 2023.

Vi får også mer kunnskaper om tunnelsikring via flere forskningsprosjekter, som ser på hva som skjer i en tunnel.

I følge Statens havarikommisjon valgte mer enn halvparten å sitte i ro i bilen i stedet for å flykte da det brant i Gudvang-tunnelen. Dette viser at bedre hjelpemidler for evakuering og redning er vesentlig for å redde liv.

Etter testuken i juni 2023 satt vi igjen med svært positiv, og noe overraskende resultater, forteller Marius Opheim og Erling Drangsholt i Statens vegvesen i en pressemelding. 

89 riksveitunneler bruker automatisk hendelsesdeteksjon (AID), som en måte å automatisk varsle Vegtrafikksentralen om farlige hendelser som oppstår. Omtrent 90 prosent av varslene som VTS mottar er falske.

Intelligent videoanalyse har forskjellige funksjoner, og er gjerne rettet mot spesifikke bruksområder etter behov. 

AID fungerer ved at kameraer inne i tunnelen sender video til en server, som analyserer og definerer objekter, kjøretøy og fotgjengere. Dersom et mulig faremoment oppdages, sender systemet et «pop-up» bilde med direkte videostrøm til VTS. Operatørene verifiserer deretter hvorvidt hendelsen er reell, og igangsetter eventuelle tiltak.

Dagens AID-systemer detekterer kun endringer i bilde, ikke hva endringen er. Derfor kan systemet mistolke skygger og motlys som ukjente momenter, og sende ut falske varsler.

Videoutstyret i norske tunneler er ofte fra byggeåret. Det kan være årsaken til at dagens AID-systemer på langt nær er treffsikre nok.

Flere og flere tunneler får AID-systemer installert, slik at VTS får stadig mer manuelt arbeid med å maskere/filtrere ut falske alarmer. Bruken av AI skal hjelpe til med å effektivisere AID deteksjoner, og redusere falske alarmer fra SCADA-systemer.

I en tilfeldig syvdagers periode med det gamle systemet var ca. 10 % av deteksjonene i kategorien «stansede kjøretøy» reelle hendelser. Etter etablering av AI hadde systemet fått en reel deteksjonsrate på 90 prosent.

Artificial Intelligence = AI

AI er en forkortelse for det engelske begrepet «Artificial Intelligence» (kunstig intelligens). AI er en maskins evne til å vise menneskelignende evner som resonnement, læring, planlegging og kreativitet. Det er viktig å merke seg at økt tunnelsikkerhet via kunstig intelligens krever grundig planlegging, pålitelige sensorer og nøye vedlikehold for å sikre pålitelig og nøyaktig operasjon.

KI-teknologier (KI) brukes oftest i forbindelse med automatisering av arbeidsprosesser.

Hvert tiende norske foretak bruker kunstig intelligens-teknologi (KI) viser nye tall fra Statens sentralbyrå.

SINTEF har blant annet forsket på hvordan trafikanter oppfører seg under en tunnelbrann.

Å være fanget i en tunnelbrann er et mareritt. Så skremmende er det at svært mange av oss vil reagere med handlingslammelse, forteller forsker Gunnar Jenssen i SINTEF.

Teknologiske fremskritt har gjort det mulig å forbedre tunnelsikkerhet på ulike måter

Land som Norge, Sverige, USA, Kina og en rekke andre land har implementert avanserte teknologiske løsninger for tunnelsikkerhet

Imidlertid varierer graden av bruk av KI og teknologi fra sted til sted. Dette er styrt av blant annet lokale prioriteringer, tilgjengelige ressurser og behovene i hver tunnel. Teknologiske løsninger i tunnelsikkerhet er et kontinuerlig felt, som stadig utvikler seg for å møte utfordringene knyttet til trygghet og effektivitet i tunneler.

• Overvåkning og videoanalyse: KI-systemer brukes til å overvåke videodata fra overvåkningskameraer i sanntid for å oppdage unormale hendelser som ulykker, farlig kjøreadferd, branner, røyk eller uautorisert tilgang. Når en hendelse oppdages, kan systemet automatisk generere varsler som sendes til tunneloperatører eller nødetater.

• Trafikkstyring: KI kan hjelpe med å optimalisere trafikkstrømmen i tunneler ved å forutsi trafikkbelastning, administrere trafikksignaler og forbedre trafikkflyten

• Vedlikehold og helseovervåking: KI-systemer kan overvåke tilstanden til tunnelinfrastrukturen ved hjelp av sensorer og IoT-enheter (Internet of Things), og oppdage tidlige tegn på slitasje eller skader.

• Røyk- og brannoppdagelse: KI brukes til å identifisere røyk og brann i tunneler ved hjelp av sensorer og overvåkningskameraer for rask varsling og håndtering av brannsituasjoner.

• Advarselssystemer: KI-systemer gir varsler til bilister om farlige forhold, som glatte veier eller kødannelse, for å forbedre trafikksikkerheten.
• Prediktiv vedlikehold: KI kan bruke avanserte algoritmer for å forutsi når utstyr og infrastruktur i tunnelen må vedlikeholdes eller byttes ut, noe som reduserer risikoen for uventede feil.

Bruk av kunstig intelligens i byggebransjen og for entreprenører

De aller fleste selskaper har ikke et teknisk utgangspunkt for å implementere maskinlæring, og AI i forretningsprosessene sine.

Innen teknologiens verden møter vi en konstant strøm av forkortelser.

Termen kunstig intelligens er en oversettelse av engelsk artificial intelligence.

På samme måte som det engelske uttrykket blir forkortet AI, blir gjerne det norske forkortet KI.

Noen AI-teknologier har eksistert i mer enn 50 år, men fremskritt innen datakraft, tilgjengeligheten av enorme mengder data og nye algoritmer har ført til store AI-gjennombrudd de siste årene.

Kunstig intelligens er komplekse datasystemer som ved hjelp av det som kalles nevrale nettverk og maskinlæring er i stand til å svare på oppgaver den blir gitt.

AI-tjenesten ChatGPT ble lansert i slutten av 2022  er en kunstig intelligens (KI) chatbot utviklet av OpenAI. Den er i stand til å generere tekster av ulik kompleksitet og emne, komponere essays og rapporter, og svare på spørsmål i naturlige språk

For å lykkes med bruken av generativ AI er det viktig å ha et proaktivt og helhetlig forhold til informasjonssikkerhet, regulatoriske krav og kvalitet.

Kunstig intelligens vil fundamentalt endre måten vi jobber, og ulike bransjer og forretningsområder går mer komplekse utfordringer i møte.

Utviklingen de siste par årene viser at bærekraft, digitalisering, teknologi, samt modulisering er den nye veien å gå for bransjeaktørene.

Morgendagens bygg og infrastruktur med AI Teknologi

Bare et fåtall av aktørene evner å drive bransjen fremover viser undersøkelsen fra KPMG.

KPMG Global Construction Survey 2019.

Et av verdens største revisjons- og rådgivningsselskaper er KPMG med virksomhet innen revisjon, rådgivning, skatt, avgift og forretningsjus.

Selskapet uttaler at kunstig intelligens treffer oss i tre bølger:

• Personlig produktivitet

• Prosessdesign

• Transformasjon

Spacemaker AS (AI selskap) samarbeider med bedrifter i bruk av kunstig intelligens, og har utviklet skybasert AI-teknologi. Teknologien gjør det mulig for arkitekter, byplanleggere og eiendomsutviklere å optimalisere potensialet til en utviklingstomt, spesielt i tidlig fase av planleggingen.

Spacemaker AS (etablert i 2016) bruker kunstig intelligens for å optimalisere eiendomsprosjekter, og bidrar til å utvikle mer bærekraftige byer og nabolag over hele verden.

Selskapet er i dag en del av Autodesk. Et av verdens største selskaper innenfor AEC-programvare, og har hatt suksess med store eiendomsutviklere, både i Norge og utenfor landegrensene.

Spacemaker ble solgt til det amerikanske selskapet for 2,2 milliarder kroner høsten 2020

Autodesks Design and Make Platform hjelper til med å få alle på samme side for å planlegge, designe, bygge og drifte prosjekter mer effektivt og bedre.

Spacemaker har levd sitt eget liv, men er i dag en del av Autodesks globale tilbud til arkitekter, ingeniører og byggebransjen. Tjenesten har skiftet navn til Forma.

Forma hjelper brukere til raskt å vurdere dusinvis av designalternativer og forbedre kvalitetene til et design.

Selskapet er allerede partner for store eiendomsutviklere i Europa, inkludert Bouygues Immobilier, JM, OBOS, AF Gruppen og NREP.

JM er en av de ledende boligutviklerne i Norden.  Med AI-teknologien levert av Spacemaker, tar JM sikte på å befeste sin posisjon som ledende innen digital transformasjon og bærekraft, som selskapet anser både som et ansvar og en ambisjon.

JM bruker kunstig intelligens fra oppstartsselskapet Spacemaker 

Noen punkter for hvordan entreprenører tar i bruk kunstig intelligens

For å være rustet til å ta i bruk generativ AI på en trygg og god måte er det en forutsetning å ha god kontroll på informasjonssikkerheten.

Både data og AI kan misbrukes på uendelig mange måter. AI er kommet for å bli, og vi trenger regelverk som omfatter utviklingen.

Virksomheter med god kontroll vil enklere kunne forholde seg til nye lovverk, som for eksempel AI Act. 

EU AI Act

Bruken av kunstig intelligens i EU vil bli regulert av AI Act, verdens første omfattende AI-lov.

Kunstig intelligens brukes av norske firma innen:

• Produksjonsplanlegging
• Prediksjon
• Beregning av anbud
• Salting
• I RPA roboter
• I identifisering av HMS risikoer

Les den nasjonale strategien for kunstig intelligens

Mottatte innspill til KI strategi

Datatilsynets innspill til regjeringens KI-strategi

Les mer på våre blogger

Klimahandlingsplan for drift og vedlikehold av riksveier

Grønnere morgendag med bærekraftige luftfilter

Hvorfor blir laminert glass brukt i frontruter på anleggsmaskiner