Klimahandlingsplan for drift og vedlikehold av riksveier
Opptrapping av kontraktskrav og tildelingskriterier som gir utslippskutt
Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å gjøre store kutt i egne utslipp. Statens vegvesen gjennomfører ytterligere opptrapping av kontraktskrav og tildelingskrierer som gir utslippskutt. Vegvesenet har lagt frem klimahandlingsplan for drift og vedlikehold av riksveier.
Hovedpunktene i Pariseravtalen
Naturen har alltid hatt et kretsløp der CO2 blir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog. Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse. Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tillegg til de naturlige utslippene.
I de internasjonale klimaforhandlingene har landene blitt enige om å begrense temperaturstigningen mellom år 1850 og 2100 til ikke mer enn 2 grader. Det er dette vi kaller togradersmålet.
Klimautslippet per person går nedover, men endringene til nå er ikke store nok til å nå målene i 2030.
Gjennomsnittstemperaturen på jorda har allerede økt med 1,1 grader siden tiden rundt år 1750, og temperaturen stiger raskere enn forskerne noen gang har observert.
Den eneste måten å stanse klimaendringene på er å slippe ut mye mindre klimagass enn det vi gjør i dag. I tillegg må vi finne gode måter å fjerne CO2 fra atmosfæren på. Dette kalles karbonfangst, eller karbonlagring.
Statens vegvesen har som mål å kutte både de direkte – og indirekte klimagassutslippene fra anlegg, drift og vedlikehold med 55 prosent innen 2030. Klimahandlingsplan for drift og vedlikehold av riksveier skal være et styringsverktøy for å nå målene.
I en pressemelding skriver Vegvesenet at CO2-utslippene fra asfalt er redusert med 25 prosent, og stadig flere fergesamband går med nullutslipp. Nå skjerpes klimakravene på alle områder innenfor drift og vedlikehold, samt utvikling av riksveiene.
Klima og kvalitet er for første gang del av konkurransen da Statens vegvesen lyste ut nye driftskontrakter
For mange entreprenører starter en ny driftssesong i september, og er også oppstartsdato for nye kontrakter. En kontrakt er ofte fem år med mulighet for å forlenge med opp til tre år.
Blant tiltakene som skal sørge for at Statens vegvesen når målet om 55 prosents reduksjon i klimagassutslippene innen 2030 er nullutslipp på kjøretøy, og mer effektiv drift.
Statens vegvesen har bedt om tilbakemelding fra leverandørbransjen på de konkrete forslagene i klimahandlingsplanen som nå er publisert i Doffin (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring).
Klimahandlingsplan Divisjon Drift og vedlikehold
Doffin er den norske nettbaserte databasen for kunngjøringer av offentlige anskaffelser og anskaffelser i forsyningssektoren som er underlagt EØS-forskriftene.
Forsyningssektoren`s områder:
- Vann
- Energiforsyning
- Transport
- Telekommunikasjon
Drift og vedlikehold og utvikling av vegnettet står for en betydelig andel av disse utslippene.
Drift- og vedlikeholdsdivisjonen har derfor vedtatt en egen klimastrategi.
Klimastrategi for Statens vegvesen
Klimamål og ambisjoner fra Statens vegvesen
Klimapåvirkning skjer hovedsakelig gjennom arbeidet leverandører gjør for vegvesenet på veiene, inkludert ferjer. Det skjer også gjennom innsatsfaktorene de bruker (bla. diesel, asfalt, betong, stål, salt).
Divisjon Drift og vedlikeholds klimastrategi for utslipp:
- Benytte klimagassutslipp som tildelingskriterium i en del kontrakter for å utfordre markedet
- Krever EPDer1 og skal bruke dem aktivt til å stille krav til utslippsmengder
- Stiller krav til nullutslippsmaskiner og – kjøretøy
- Tilrettelegging for innovasjon i kontraktene (knyttet til klima)
- Tilrettelegging for gjenbruk og sirkulære løsninger i kontraktene
- Ved behov for ny teknologi, eller når denne eksisterer i tidlig kommersiell base, bidra til å dra den teknologiske utviklingen videre
- Fokus på rapportering, måling og beregninger
- Kompetanse.
EDP = Environmental Product Declaration
EDP = Environmental Product Declaration
EPD-Norge er en programoperatør for Miljødeklarasjon (EPD) type III etter ISO 14025.
Målet for det norske EPD-programmet er å veilede virksomheter i å kommunisere miljøprestasjoner for produkter gjennom verifiserte, og forståelige miljødeklarasjoner.
EPD-Norge er medlem av ECO Platform som har til formål å harmonisere utviklingen av bruken av EN 15804 i EPDer for byggevarer.
Hva er en miljødeklarasjon (EPD)?
En miljødeklarasjon er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen på en standardisert og objektiv måte til
- En komponent
- Et ferdig produkt eller en tjeneste
De standardiserte metodene som sikrer at miljøinformasjon innen samme produktkategori lar seg sammenlikne fra produkt til produkt. Dette uavhengig av region eller land. Hensikten er at kunden skal kunne sammenligne miljøprofil, og foreta en vurdering og et valg basert på miljødeklarasjonen.
Entreprenører deltok i konkurransen om den spesielle kontrakten i Vestfold og Telemark
For første gang har Statens vegvesen holdt en anbudskonkurranse med forhandlinger for en driftskontrakt
Veidekke gikk av med seieren, og skal drifte riksveiene i Vestfold og deler av Telemark. De fikk kontrakt til 807 millioner kroner.
I anbudet har entreprenørene konkurrert på fire områder:
- Klima og miljø
- Vinterdrift
- Driftsopplegg for hele året
- System for å lukke avvik
Statens vegvesen fikk inn seks tilbud, mens fire deltok i forhandlingene
Det var Veidekke, Mesta, Risa og Presis vegdrift som deltok i forhandlingsrunden.
Norge har et mål om å kutte utslipp med 50-55% innen 2030
Etter Parisavtalen skal alle land melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
Klimaloven stadfester Norges forsterkede klimamål for 2030 og klimamålet for 2050.
Loven utgjør rammene for norsk klimapolitikk, og skal fremme gjennomføringen av omstillingen til et lavutslippssamfunn med mål om at utslippene i 2050 reduseres med 90-95 prosent.
Områder for Norges miljømål
Datadrevet anleggsplass og AI mot klimautslipp
Bygg- og anleggsbransjen står for ca.15 % av Norges samlede klimagassutslipp, bransjen må oppnå store utslippskutt fremover.
I Norge står anleggsmaskiner på tomgang ca. halvparten av arbeidstimene.
Skanska, Volvo, Ditio og SINTEF har samarbeidet om å gjøre bygg- og anleggsbransjen grønnere ved hjelp av blant annet kunstig intelligens.
Forskningsprosjektet «Datadrevet arbeidsplasser» (Pilot-E) har sett på hvordan kunstig intelligens og data kan bidra til å kutte utslipp og kostnader, samt spare tid.
Forskningsprosjektet er ledet av Skanska i samarbeid med SINTEF, Volvo og Software selskapet Ditio.
Bergensbaserte Ditio er deleid av Skanska, og har utviklet løsningen som allerede logger data fra alle anleggsmaskinene Skanska bruker.
Prosjektet har høstet stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.
Om vi skal sikre en bærekraftig fremtid,må det utvikles nye klima- og miljøvennlige løsninger.
Bransjen søker nå etter nye løsninger som gjør det mulig å bygge mer bærekraftig. Ett viktig område er optimalisering og effektivisering av hvordan maskinparken på et anleggsprosjekt brukes.
Sammen harl de bruke maskinlæring, ruteoptimalisering og kunstig intelligens for å hjelpe maskinene å jobbe mer effektivt.
Unødig ventetid, tomgangskjøring og overflødig arbeid blir en del av fortiden, samtidig som anleggsprosjekter blir mer bærekraftige.
Målet er å gjøre løsningen kommersielt tilgjengelig for alle.
Forskningsprosjektet har en ramme på 19 mill. og Forskningsrådet bidrar med halvparten gjennom Pilot-E-programmet.
Prosjektresultatet er nå overlevert til Ditio As som fortsetter videre på kommersialiseringsløpet.
Prosjektresultatet vil i sin helhet bli tilgjengelig for hele industrien. og vil være med på å senke nasjonale og internasjonale utslipp i anleggsektoren.
Les mer om saken på siden til Skanska
Hva er Pilot-E?
PILOT-E er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova
Litt om klimaavtaler vi har i Norge
Noen av Norges klimamål er lovfestet i Klimaloven. Andre klimamål er forpliktelser under Pariseravtalen.
Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
I 2021 la Solberg-regjeringen fram Klimaplan for 2021-2030.
Et sentralt element i planen er politikk for å kutte de ikke-kvotepliktige utsleppene (utslipp fra transport, jordbruk m. fl.) med 45 % innen 2030.
Pariseravtalen
Les mer på noen av våre blogger
Grønnere morgendag med bærekraftige luftfilter
Hvorfor blir laminert glass burkt til anleggsmaskine?
